Brufjell – klatring for viderekomne
Så lå jeg her da med ankel godt hevet og 3 ganger så stor som den egentlig burde ha vært. Jeg har vært i Åna Sira/Roligheten og klatret opp til Brufjell. Målet var Brufjell grottene eller også som de blir kalt Jette grytene
Vi har hatt en ny roadtrip. Denne gang langs RV44, Nordsjøvegen. Lenge har jeg mast om at vi må ta denne turen. Jeg har sett bilder fra grottene og bare må ta noen bilder der ifra… Jeg hadde kanskje ikke helt fått med meg at turen var såpass krevende!
Jeg hadde lest tips på hvordan vi skulle komme fram og det var ikke noe særlig problem før vi skulle parkere bilen. Av en eller grunn har de satt parkeringen oppe ved Åna-Sira skole, nesten 3 kilometer fra der selve turstien starter. Opprinnelig har de laget en parkeringsplass som ligger mye nærmere. Men av en eller annen ukjent grunn er denne sperret av..
Så turen starter mye før selve turen. Men selv en dryg gåtur på smal vei mot selve tettstedet Roligheten viser den flotte naturen vi snart skal få oppleve. Selve Roligheten selv er fantastisk flott lite idyllisk sted. Jeg kunne lett ha vært her en uke og bare tatt livet helt med ro.
Selve gåturen starter røft. Bratt stigning mot toppen. Vi skal opp til ca. 180 meter og selv om det ikke høres imponerende høyt ut er det allikevel tøft nok. Fantastisk.. etter 10 stigende meter (eller kanskje nærmere 5) er jeg allerede som en kokt hummer i trynet. Hjertepumpa går som den aldri har gjort, og min tanke er at jeg kanskje har tatt litt vann over hodet. Men shit au… jeg har jo ikke reist 1 1/2 time for å snu. Heck no!!
Jeg tar ting i mitt eget tempo og stopper for hyppige vann pauser (som egentlig er skult agenda for å få pusten igjen). Plutselig er vi ute av skogen og ting blir litt mer fjell aktig. Etter ca. 40 minutter er vi nærme toppen. Og det er her det går galt…
Etter en liten lunch pause med medbrakt mat skal jeg bare over en liten myr kant og tar sats for å så gå på trynet så det synger.. Jeg har selvfølgelig klart å landa forkjært og hører eller kjenner at ankelen gir etter og et stort knepp.. før smerten tar meg. Jepp der tråkka jeg over gitt…. pust pust…. lyst å skrike høyt.. og for al del ikke snakk til meg NÅ!!!
Får pusten tilbake og strammer støvelen godt slik at jeg ikke kjenner at det dunker.. og prøver å tråkke på den. Det humper litt, men den blir fort varm igjen… Burde jeg egentlig kanskje ha senket hele foten ned i det kalde tjernet som lå ved siden. For seint nå allikevel. Av god erfaring vet jeg at når ankelen blir varm er den “nesten” som normal.. Let´s get going! Jeg har et par jettegryter jeg skulle ha sett.
Fra toppen av Brufjell er det ca. 500 meter ned til Jettegrytene, men jeg er ikke helt forberedt på hvor tøft det er å komme seg ned. Jeg prøver meg 2 ganger før jeg klatrer opp igjen og kaster inn håndkleet. Jeg fikser ikke klatringen idag dessverre.
Espen derimot har mannet seg opp og klatret ned igjen for å gjøre oppgaven vi faktisk kom for… å se Jette grytene.
Jettegrytene/Brufjell hålene ble formet av istiden og vær og vind. 20.000 år har vært med på å lage hulene. Brufjell er en del av Magma parken som vi har i dette området. Det vil si at fjellene og steinen i området er rester av lava og smeltet stein fra den gang Rogaland lå på kanten av en underjordisk vulkan.
ca 3 1/2 time brukte vi på selve fjellturen tur – retur. Så kommer selve turen opp til bilen og parkeringen i tillegg. Jeg håper at noen tar til vett og åpner den gamle parkering på ny men flere hadde også kjørt til endes for å parkere bilene langs veien også langs den gamle parkeringen.
Nå skal jeg legge meg i litt bedre trening og neste gang er det min tur å stå nede blant Jette hålene! Dette er en tur du slipper å gå i kø på heldigvis. Vi traff på litt folk, for det meste Tyskere men det var aldri de store mengdene. En tur vell verdt å få med seg.
