Nye begynnelser, ny start.

Datoen skriver midsommer 2018 og her sitter jeg ny singel… ingen umiddelbar frydefull følelse. Mitt eget valg så absolutt, men det betyr ikke at det ikke gjør vondt.

Jeg er kun i min andre uke av mitt nye samliv. Me, myself and I. De siste par dagene har vært ok, men det har og vært dager som har vært mørke og tunge. Mye tårer, tårer som jeg allerede trodde var oppbrukt…

fast forward… 161 dager senere og stadig singel

Jeg føler meg mer og mer som meg selv igjen. Humøret er tilbake (for det meste) og smilet og latteren sitter igjen løst. Energien er sakte men sikkert på vei tilbake den også.

Å bli singel som 40 åring er ingen dans på roser…. De fleste rundt deg er godt etablert og har sine egne liv så det blir mange “ensomme” helger. Jeg er ikke så flink til å komme meg ut og har heller ingen bil. Å invitere meg selv er jeg heller ikke flink til, men de siste par månedene har jeg brukt all energi og tid på å gjøre klar julesesongen og utvide egen butikk. Jeg har min første frihelg på lang tid. Husker nesten ikke sist jeg hadde fri både lørdag og søndag.

Veien videre, den får vi tar dag for dag. Men mottoet nedenfor har aldri vært mer slående:

Life always offer you a second chance, it´s called tomorrow!