Steinkjerringa, Mor Norge på Høg Jæren

Der er så alt for lenge siden. Og noen ganger må en bare Psyke seg opp. Bestemme seg og pakke niste og tursko. Og bare være bestemt. Jeg har lenge sagt at jeg vil oppleve mer av nærmiljøet mitt (og tar gladelig imot flere tips). Men jeg har ikke hatt tid, overskudd eller rett og slett bare vært for lat til å gjøre noe med det.

I helgen kokte jeg vann, kjøpte nybakte boller og pakket litt niste med i Solosekken min og heiv mann og hund i bil. Kjørte mot Vigrestad med mål om å ta turen opp til Steinkjerringa.

Det tar rundt 30 minutter å kjøre mot Vigrestad og videre opp mot Holmavatn der vi hadde utgangspunkt. Her finner du bra parkerings muligheter og i tillegg er det en flott vei å kjøre på. Høg Jæren har flere flotte tur muligheter og siden Jæren er rimelig flatt er det ikke så veldig utfordrende å ta disse turene heller.

Gode klær og bra skotøy er alfa og omega. Spesielt her oppe der Lyngheiene regjerer. Det er for det meste bløtt så jeg vil anbefale Goretex sko som tåler et par pytter. Selv om det har blitt lagt ut steiner der en kan gå på de våteste stedene skal det godt la seg gjøre å ikke havne ut i myra på et eller annet tidspunkt.

Turen tar rundt en time. En vei. Pluss på en pause når du når steinkjerringa og så har du lett brukt 3 timer tur/Retur.

Vi var så heldige å velge en dag der det ikke var så mange folk ute. Og meste parten traff vi på vei ned mens vi var på vei opp. Mulig vi reiste litt seint men nå på sommeren er jo sola oppe til godt klokken 22. derfor kan en godt starte litt ut på ettermiddagen.

Steinkjerringa

Det er ganske utrolig å tenke på at stein statuen som skulle pryde Kongsgård skole i Stavanger ble flyttet hit i 1924.

Monumentet sto flere år på Jernbane stasjonen og skulle egentlig ødelegges. Statuen ble aldri helt fullført av kunstneren Sigurd Sørensen. Det kostet i den tid 500 kroner å få flyttet den opp til lyngheiene. Først med Tog fra Stavanger til Varhaug og deretter ble den delt opp i tre deler grunnet dens vekt, 3 tonn. Det to år og arbeid på kalde vinteren. To menn og en hest for å få den fram til der den står idag.

Vi tar en liten rastepause ved Steinkjerringa og får overta Le-siden så vi sitter litt beskyttet mot vinden som er alltid tilstedeværende her på Jæren. Tåken kommer og går. Og i noen korte øyeblikk kan vi se helt ned til Nordsjøen langs Jærkysten.

Vi spenner på oss sekken og går bilen i møte. En time opp, en time ned. Passe perfekt for en liten søndags tur.