Tømmerrenna i Vennesla
Som en avslutning av sommerferien ble siste stopp på Sørlandet i Vennesla og en tur i tømmerrenna.
Ca 20 minutter fra Kristiansand Innenlands, ligger den lille bygda Vennesla. Sentrum består av en liten handlegate og et par matbutikker. Den er så absolutt ikke stor. Men grunnen vi kom hit er jo ikke shopping eller kaffedrøs. Vi er her fordi vi vil ut å gå tur.
Hvordan kommer du deg til Tømmerrenna i Vennesla?
Fra Arendal blir det en svipptur innom Vennesla på veien, ikke helt på veien når en skal hjem til Stavanger, men pytt. Dette har vi faktisk sett frem til.
Tømmerrenna ligger ca. 10 minutter utenfor Vennesla sentrum, som igjen ligger en liten halv time fra Sørlandet.
Det anbefales å ta turen fra Steinsfossen. Blunker du, er det enkelt å kjøre forbi skiltet som er veldig lite. Innkjøringen ligger i en sving som fører opp i fjellene igjen. Følg skiltingen mot Steinsfossen kraftstasjon. Her ligger det en liten parkeringsplass og tømmerrenna starter noen hundre meter bortenfor denne over broen.
Sørlandets enkleste dagstur?
Tømmerrenna blir vedlikeholdt og har godt 3 kilometer med sikker turvei. Den siste kilometeren er stengt da den ikke er vedlikeholdt og farlig å gå i. Er du ekstra heldig treffer du kanskje også på et gammelt tog på Setesbanen som følger en del av den gamle tømmerrenne.
Før i tiden ble det fløtet tømmer ned langs elven i renna. Dette er Nord Europas lengste eksisterende tømmerrenne, bygget fra midten av 1950 tallet og var brukt til slutten på 70 tallet sånn ca.
Det er en populær liten tur, ingen store stigninger og flat “mark”. Denne turen kan alle aldersgrupper klare. Pakk gjerne med litt niste og ta av ved Paulen gård for en liten rast.
Turen tar sånn ca 2 timer T/R – vi var litt i tidsnød og ville gjerne hjem før det ble alt for sent så for oss stoppet turen her ved Paulen. Dette er ca halvveis i løypa. Men du kan gå videre etter denne lille avsporingen mot Kringsjå og kraftstasjonen.
To broer og tuneller er bare litt av det du finner på turen. Pluss naturen da, fantastisk flott natur langs elven Otra. Det bugnet av blåbær da vi besøkte stedet men disse ligger ulendt til og du må ut av selve tømmerrenna for å nå dem
Det er smalt i gangbanen og en kan kun gå en i bredden. Noe som gjør det litt interessant når en treffer på andre mennesker. Da er det å klatre opp litt på siden, lene seg bort (må jo være Corona vennlig) og gi vei for de forbi passerende.